I'm searching, trying to understand, expanding and exploring. I will accept, learn and try to see life in new ways. I'm reinventing my life, reinventing myself, step by step.

2013/02/12

Gyngestol ..

Dette kunne vært et innlegg om en gyngestol – og det er jo forsåvidt det også – gyngestolen er dessverre ødelagt – tilstand = bits and pieces. Den ligger på et soverom på Nord Møre. Det vil nok koste flesk å få den satt i stand. Men det hadde vært så gøy å få det gjort. Ikke sånn “haha-gøy” .. men .. dere vet sikkert hva jeg mener .. :o)

Det sies at det å bekymre seg – er som å gynge i en gyngestol – man kommer aldri noen vei. Egentlig bare bortkastet tid – skjønt å gynge i en gyngestol kan være avslappende – men å bekymre seg har nok motsatt effekt. Ikke mye av tiden vi bruker til å bekymre oss er vel anvendt tid .. men vi gjør det allikevel – kanskje spesielt mødre?!

Colors

Vi sender barna våre ut i verden. De er ikke gamle før vi slipper dem av syne – først i bittesmå øyeblikk – for så å øke på etterhvert som de blir større og tryggere. Ungene klarer seg etterhvert selv (som regel), igjen sitter foreldrene og håper at alt går bra. Bekymret – men samtidig glade for at de får de mulighetene de får. Nå skal jeg ikke gå videre inn på dem som det ikke går så bra med – vi har dem alle i tankene våre  og føler med dem og familiene deres – men fortsette å holde fokus på “gyngingen”. Bekymringene.

Det er ikke noe man bare kan “slå” av og man kan bekymre seg for alt mulig. En kan jo tilsynelatende “ta seg sammen” – men i underbevisstheten ligger det fortsatt og “ulmer”. Venter på at vi skal sette oss i gyngestolen igjen.

Og hvor går grensen for når bekymringer går over til angst?

DSC_0046

Til høsten reiser Mellomsteprinsessa til USA for å gå skole i ett år. Tror nok mamma’en må gå noen runder med seg selv i løpet av tiden frem til hun reiser og imens hun er der. Men for en sjanse og for en opplevelse dette blir for henne :o) Det skal ikke stikkes under en stol at mamma’en er veldig stolt!

♥♥♥

Det blir spennende å se hvor i USA – og til hvem – hun skal bo. Krysser fingre og tær (litt bekymret) og håper på det beste :o)

Fastelaven på Løkken

Fastelaven på Løkken Verk – koselig med skikkelig fastelavensris .. :o)

Nå nærmer det seg vinterferie – med besøk av begge “stor-prinsessene” :o) Kjæreste og venninne får vi med som en bonus :o) Minsteprinsessa “klarer nesten ikke vente til det blir helg” :o)

Skoleuka avsluttes med karneval – før det blir en lang uke fri.

Prøver å få Miniprinsessa bort fra tanken om å være vampyrprinsesse/-dronning og heller gå for noe søtere .. :o/ Men halvnakne karnevalsdamer fra Rio – var kanskje ikke akkurat veien å gå .. :o/ En mellomting blir kanskje Draculaura fra Monster High – litt “monster/vampyr” – litt barbie – og litt sånn rosa-søt :o) Vi får se om vi får sakene i hus før fredag :o)

Ha ei flott uke!

DSC_0044

Vi blogges plutselig .. :o)

6 kommentarer:

Eva sa...

Hvor spennende, og klart at du er stolt.. Flere og flere drar over, en venninne av meg var i USA i et år, og det gikk fint og var en opplevelse. Ei annen mor har sin datter i Australia, og en har sin i New York... Det er slik det er blitt..

I mens kan mødre sitte hjemme å gynge i stolen...

Ha en fin uke...

sylvia sa...

Hei min venn.
På så sant dette du skriver her, men man må liksom bestemme seg for ikke være bekymret, hihi nesten som i vanish reklamen jo.
Men skjønner deg godt,
Men i USA blir hun passet på, der er de så mye strengere enn oss ,med bla å være ute oppføre seg osv, de er ikke myndige før ved 21 års alder der,
Har ennvenninne som hadde sin 16-17 åring der,
Å det var så kjekt alt sammen,
Å skolen den er så lett,
Blir så bra dette,
Så lapp sammen gyngestolen å kos deg i den min venn.
Stor klem fra sylvia

Kamerasamleren sa...

Hei Toril, på selveste lørdag!
Dagen for bekymring, helt sikkert for mange. :)

Det foresvever meg at dine antagelser om mødres større muligheter for bekymring, kan være feil informasjon. :) Uten å gå nærmere inn på dette. En skal jo vokte seg vel for ikke å tråkke i mødres salat. Eller skal en ikke det, kanskje? :)

Egentlig er det jo ikke noe å spøke med, for som du også sier, er det vanskelig å vite grensen for nok er nok. Når bekymringene går over til angst. Det finnes vel flere stadier også når det gjelder bekymringer enn disse. Trinn 1 er vel en nødvendighet å ha med seg, for å overleve, for oss alle? Tror jeg.

En burde vel kanskje være enda mer åpen på dette området, slik at en sammen kunne finne grensene og løsningene bedre. For hverandre. Egentlig er jo bekymringer av høyere grad, bortkastet tid, i de aller fleste tilfeller. For bekymringene viser seg i de aller fleste tilfeller å være unødvendige. ;) Er mine erfaringer.

Et godt bilde dette med gyngestolen, Toril. Men for meg bringer slikt møblement meg inn på andre områder, som har mer med alder å gjøre. Nå fikk disse tankene en skikkelig konkurrent. ;)

Det blir helt sikkert en opplevelse for livet, året i USA. For datter, men også for mor. Jeg sitter med nære bekjente som kan bekrefte det, etter et år som AFSer. Det ene tilfelle er fra 47 år siden, og kontakten holder den dag i dag. I de tilfellene jeg kjenner til har de blitt en viktig del av familien.

Sett deg godt til rette du Toril, i gyngestolen din. Gyng i vei, bort fra alle bekymringer og gled deg over at du kan gjøre det i mange år fremover, uten tanke og assosiasjoner om alder og den slags vrøvl. ;)

God og bekymringsfri helg, milevis fra angst og depresjoner. Gled deg med og over prinsesser i alle aldre, med og uten kjærester. Livet og du/vi går videre, mot nye gleder som overskygger alt annet. Om en vil...

Kamerasamleren sa...

:) Måtte innom med et lite smil, Toril. I tilfelle det trengs. ;)

Lunalei ;-) sa...

Ja, det det er sånn skrekkblandet glede å se at barna blir eldre og eldre. Selv var jeg akkurat fylt 16 da jeg flytta hjemmefra for å bo på hybel. Var liksom ikke snakk om noe annet. Lurer på om mamma var redd for å slippe meg av gårde....

Prinsessa mi går i 8. - så det er jo enda noen år til hun skal forlate redet - og jeg tror ikke jeg hadde maktet at hun skulle bo alene fra 16 år... hvordan skulle det gå - hun som knapt kan smøre brødskiva si selv... hihi. Neida, så ille er det nok ikke. Men skjønner godt at du veksler mellom å glede deg med prinsessa og å engste seg. Det er vel slik det skal være! ;-)
Så gyng i vei, nyt dagene, sol og fuglekvitter! Våren ligger på lur nå!!!
KLem fra Lunalu

Refleksjon på livsvegen sa...

Så alt for lenge sidan eg har besøkt deg..Men slik vert det av og til.. er ikkje i bloggemodus for tida..
Ute skin sola og det er snart Påske, hurra!
Kanskje du får besøk igjen?

Ei av mine tantejenter var i USA forige skuleår og hadde det heilt topp på alle måtar.
Ei oppleving for livet rett og slett..

Fin Påske til deg frå meg :-)

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...