I'm searching, trying to understand, expanding and exploring. I will accept, learn and try to see life in new ways. I'm reinventing my life, reinventing myself, step by step.

2011/09/17

Høst med sommerstemning

Teller karboer – vasker klær – blogger .. og ute skinner sola …… shame on me ..

For det er et fantastisk vær ute nå – får meg til å huske høsten slik den brukte å være. Sol – klar luft – flotte farger – en nytelse som gir et siste påfyll før vinteren er her nok en gang. Prøver å slette de siste årenes “brune” høst’er – med råttne, druknede vekster – sleipe veier og stier …. usj .. Nei – nå må vi nyte dagen(e) med sol og gode temperaturer – for det er nesten sommertemperatur ute her – og fargene .. *sukk*

DSC_0004

I går var jeg en svipptur til Kristiansund – eller det er vel å ta I litt .. var vel ikke lenger enn til Amfi Futura rett utenfor .. men rakk å forelske meg allikevel – I et par øredøbber fra Glitter :o)

Bildet av øredobbene er Googlet :o)

Har lenge ønsket meg et smykke med “peace-merke” – men nå vil jeg vel helst ha disse – eller kanskje “JA TAKK BEGGE DELER” :o) Det ble ikke noe kjøp denne gangen – men nå vet jeg I alle fall hva jeg ser etter neste gang .. :o)

♥♥♥

DSC_0015  DSC_0009

På retur fra Kristiansund kjørte vi over Tustna – mange minner dukket opp derfra. For de som har fulgt meg en stund – på de gamle bloggene – så vet de nok at jeg for en tid tilbake var på en slags rehabiliteringstur på Tustna. Det må ha vært den mest opprivende hendelsen jeg har vært med på – ever .. Det var som å bli “kirurgisk åpnet” – for så å bli overlatt til seg selv for å finne ut hva som er galt – hva som må gjøres – og hvordan “sy sammen sårene”. Det var en traumatisk opplevelse som jeg I perioder sliter med å la passere. Jeg lærte en masse om meg selv og andre mennesker I prosessen med å stable meg selv på bena igjen. Var man ikke “enig” I behandlingsmetodene – eller kommet like langt som resten av gruppa – ble man gjort narr av og protesterte man da – ble man bedt om å reise. Behandlingsmetoden I seg selv var nok bra – det grunnleggende var bra og jeg har tro på at det fungerer. Problemet var vel at behandler var utslitt og nektet å innrømme at hun ikke strakk til.

DSC_0021

Det er ikke bra når behandler sovner under en samtale med en av deltakerne. Og dette med en som I utgangspunktet slet med å ikke bli lagt merke til/følte seg uviktig.  En annen deltaker hadde store problemer med å oppføre seg som en voksen person – tullet og tøyset – trasset og slengte dritt – og var veldig oppmerksomhetskrevende. Vi var seks personer på denne turen og èn behandler. Nå vet jeg at behandler slet med en veldig vond rygg og at behovet for å strekke ut ryggen (ligge) var stort. Det sier seg selv at det blir for tøft når èn person alene skal oppta all tid og oppmerksomhet fra behandleren. Det ble forventa at vi alle skulle ha kommet like langt til enhver tid. Dette ble vanskelig fordi vi alle hadde forskjellige årsaker til å være der og alle var forskjellige som personer. For meg selv var hovedårsaken et dårlig selvbilde og siden det “å holde fasaden” var det viktigste I mitt selvforsvar – tok det tid å bryte det ned. Behandler hadde ikke kapasitet til å ta seg av de som var “seine” – og var alt I ferd med å skulle bygge opp de som fulgte tidsskjemaet.

DSC_0026

En av tingene vi jobbet med var min følelse av ikke å strekke til som forelder – I perioder følte jeg meg som en dårlig mor. Som et ledd I behandlingen kom barna også til Tustna – og under dette besøket hadde en av mine døtre fått høre av behandler at vedkommende godt kunne være besøkshjem for henne. Dette ble gjort bak ryggen min og var noe jeg fikk kjennskap til av andre etter at barna hadde dratt derfra. Hvordan skal en behandler forvente å bli tatt på alvor når vedkommende handler stikk I strid med all etikk og folkeskikk? Hvordan skal jeg tro på behandlers ord om at “joda – jeg er en god mor” når vedkommende I neste øyeblikk tilbyr seg å være besøkshjem for barnet mitt?? Og det bak min rygg og uten å drøfte det med meg først?

DSC_0028

Jeg forlot stedet før tiden I protest imot måten ting ble håndtert på – jeg ble beskyldt for å prøve å trekke behandler “ned på mitt nivå” når jeg påpekte at vedkommende virket sliten – jeg forsøkte å vise omsorg – men det var ikke “min oppgave” I følge behandler. I tillegg mente behandler at det var mitt problem om jeg ikke likte måten behandler oppførte seg på – ergo er det liksom helt greit å oppføre seg dårlig fordi det er “andres” problem om de ikke takler det. Når jeg tenker tilbake på hvordan behandler strevde med å vinne min tillit – jeg er generelt skeptisk til folk som er overdrevent optimistiske og hyggelige heeele tiden – ser jeg nå at jeg hadde god grunn til å tvile på vedkommendes hensikter. Mitt førsteinntrykk av mennesker har stort sett alltid stemt – til tross for at jeg gjerne skulle ønske at det ikke var sånn. Jeg strevde med å “overgi meg” og overvinne førsteinntrykket. For behandler var morsom og stort sett en person jeg likte å omgås. Men kanskje mer på et “bekjentskaps-venne-nivå” – ikke som behandler og “pasient”. Det oppstod en situasjon som fortsatt er uavklart for meg som pasient/deltager – men som behandler har avskrevet som en “umulig case”. Det gjør fortsatt litt vondt å tenke på at jeg ble avvist så kort og brutalt – både der og da – og I ettertid. Jeg skrev en lang mail som jeg aldri fikk noen tilbakemelding på. Og dette er mennesker som jobber med menneskesinnet – med følelser på det innerste nivå – som har makt og mulighet til å virkelig skade andre permanent.

DSC_0001

Jeg grøsser nesten når jeg tenker på det – det føles litt ekkelt å kjøre over Tustna – men jeg har blitt mye sterkere som person – jeg har blitt  mye tydeligere I mine uttalelser og måte å være på. En gang I fremtiden håper jeg at jeg ikke lengre lar meg påvirke følelsesmessig av det som skjedde der ute. Men jeg vet at jeg har lært mye etter oppholdet – veldig mye .. og jeg har skjønt ting behandler ALDRI vil skjønne!! Jeg vet også at jeg var den eneste som hadde mot nok til å protestere og stå opp for meg selv – jeg ER en snill og grei person – akkurat som du er det – og du .. :o) Til tross for svake perioder og noen mindre bra avgjørelser innimellom :o) Kanskje var dette en suksesshistorie for behandleren tross alt  - hihi ..

DSC_0005

Huff – dette ble litt av et følelsesutbrudd – men det gjorde godt å sette ord på det som dukket frem da jeg reiste over Tustna I går. Tror jeg heller vil tenke på de nydelige øredobbene jeg så på Glitter og føle meg fornøyd med at jeg innimellom skriving har fått vasket badet – nesten alt skittentøyet er unnagjort og jeg har til og med vært ute og drukket kaffe og lest I den siste boken I serien om Ayla fra steinalderen; De hellige hulers land. Nå I kveld har jeg tent lys ute – rakk såvidt å tenne lysene og ta noen bilder før ett eneste vinddrag blåste ut alle ni ..

DSC_0004

Kanskje det er litt symbolikk I det – nå som jeg har fått ut noe av det gufne som skjedde på Tustna kan jeg kanskje “blåse vekk” de såre følelsene – kanskje klarer jeg å kjenne på alt det fine som skjedde der I steden – for vi hadde mange flotte stunder der ute. Mye fin natur og fantastiske mennesker – sender spesielt en varm tanke til Bjørg – et menneske fullt av kjærlighet og omtanke – tusen takk for varmen og maten :o) 

DSC_0008

Har flyttet lysene til et mindre trekkfullt sted – og de brenner fortsatt :o) Håper dere alle nyter helgen og innhenter energi for en ny uke!

KLEM!!!

DSC_0014

14 kommentarer:

Synnøve sa...

For meg står du, Toril frem som en sterk person. men det du opplevde på Tusna skal ingen oppleve. Men jeg har kunnet fortalt deg mange skrekk historier fra en behandler plass her også. Synd at folk som velger og jobbe med folk ikke tar folk og jobben sin alvorlig og seriøst.

Nydelige bilder du viser.
Jeg drakk kaffe ute i formiddag,før jeg dro påjobb. Høsten er nydelig på sånne dager som vi har hatt i dag. Her er det 3gr nå, så det spørs om det blir minus gr i natt.
Ha en fortsatt fin helg Toril.
Klem Synnøve

sylvia sa...

Hei Toril.
sitter her å er måløs, for en grusom opplevelse du har hatt, men du er kommet så langt nå ,særlig når du kan åpne deg å prate om dette,
men en sånn behandler skulle ikke hatt lov å være der, de har såklart lov å bli slitne de å, men da burde de trekke seg tilbake å sykemelde seg til fornuften kommer igjen,
dette her opprører meg så,
har opplevd noe liknende med et nært familie medlem,å han ble nesten ødelagt.
så dette stikker, jeg klaget til høyere hold jeg, å fikk rettet opp, men personen er fortsatt i sitt yrke,ja ganske høyt på strå,som overlege.
vi må passe på hele tiden,
må så du har all grunn å være stolt av deg selv,
du avbrøt dette for din egen verdighet skyld, SÅ BRA.
skjønner at dette er noe vi to kunne ha pratet om leenge..men...

nydelige øredobber du tittet på, de skal du absolutt unne deg neste bytur, amfi tur.hihi..
så godt å høre at du har fått energi denne helga, her regner å blåser det,men koser oss inne med snufsete neser,
gode til å kose oss er vi likevel..
ønsker deg en nydelig søndag,
å mange flotte høstdager .
varm knugeklem fra sylvia

Hagealven sa...

Jeg tror du har kommet langt når du kan fortelle om det grusomme oppholdet. Men herregud for en behandler.... bør jo være så oppegående at en ikke går på jobb når man ikke klarer å gjøre den skikkelig. Og i tillegg påfører andre sår. Rister på hodet her jeg sitter.
Glad du reiste derifra og så synes jeg du kan være stolt av at du også har reist deg selv!

Nydelige øredobber - skjønner godt at du ønsker deg dem!
Fint vær her også i dag. Skal ta med datteren min på en liten skogtur - det blir nok kos!!!
Ha en fin dag, Toril!
Klem

Mariann Louise sa...

Så leit å lese om dette, selvom du tydeligvis er utrolig flink å bearbeide hendelsen, men den vil likevel være endel av deg, endel av deg som etterhvert klarte å reise seg, være sterk, sende mail.

Vi ser dessverre mange lignende hendelser, føler mye av det samme for psykologen jeg fikk "tildelt" etter overgrepet. Kommer inn, hun setter timeren på 45 minutter, så får man bare satse på å ikke ta opp så mange essensielle saker, for man vil da ikke gråte når man går?

Uff, vi foreldre tviler visst alltid, det er ikke godt å vite når vi trår feil, men ingen i verden er perfekte, og jeg tror du er en sterk mamma, ellers hadde du ikke orket skrive om dette, ikke annet, heller. Den beste terapi synes jeg er å få det ut på papiret, eller PC`n:) Det letter utrolig.

Nydelige bilder du har tatt - vakker stemning med lys selvom de ble blåst ut av vinden:) MEN du fikk liv i dem igjen!!

Peacedobbene var vel bare søte, da:)

Ha en herlig, fredelig søndag, Toril:)
Klem:)

Ingunn sa...

Uff , jeg ble helt dårlig etter å ha lest innlegget ditt.
Så flink du er til å formidle og så sørgelig at slike mennesker skal få lov til å inneha slike viktige behandlerroller!
Jeg har selv en datter som er psykolog og jeg vet hvor opptatt hun er av at det dreier seg om pasientene !
Å, ja, vi er så redde for ikke å strekke til som foreldre og det er så lett å bli såret av tankeløse mennesker og uttalelser.
Tro på deg selv , kjære du.
Stor klem fra Ingunn.

Torill sa...

Så trist å høre om det du har opplevd og skremmende at slike mennesker befinner seg i slike jobber. Jeg har lignende dårlige opplevelser med en arbeidsgiver og Nav. Jeg er enig med deg at du skal stole på førsteinntrykket og ikke minst magefølelsen! Det at du er redd for å ikke strekke til som mor, forteller meg at du faktisk ER en god mor. Du bryr deg tydelig og vil det beste for dine jenter. :) Jeg synes du fortjener de fine peace øredobbene. Takk for koselige hilsener jeg får på min blogg. Mange nydelige bilder i innlegget ditt. :) Fortsatt fin søndag. Klem

Sivmj@hotmail.com sa...

Hei

Så hyggelig at du liker tusle :-)
De brune er solgt,men det dukker brått opp noen nye :-)
De rosa ligger fortsatt her :-)
Send meg en email så tar vi det derfra
sivmj@hotmail.com

klem <3

Petrine sa...

Hei igjen ! Herlige rognebær og stilige øyredobbar !

håper du har ein fin kveld:)

Daisys home sa...

Uff...dette var skikkelig trist å lese.
At du virkelig har måttet oppleve og gått igjennom noe som dette.
Du kan jammen være stolt over deg selv og at du sa ifra, Toril.
Desverre er det vel alt for mange som ikke burde vært i sånne jobber.
Morsomt å se at også du hadde sett deg ut disse piece øredobbene.
Selv kjøpte jeg smykket i samme, sist jeg var i byen. Gikk faktisk forbi Glitter...men da jeg fikk øye på dette smykket i utstillingsvinduet...ja, da måtte jeg snu og gå inn for å kjøpe det:)
Takk for alle koselige kommentarer du legger igjen, setter pris på de :)
Nyt kvelden
klem

bodil sa...

Hei.Uff da høres ikke bra ut.Mange forskjellige vi kan komme i kontakt med.Kjempe bra at du sier i fra.Godt å få det ut.Mange som synes det er godt å få det på papiret du er kjempe tøff.Jeg hadde en pappa som sa altid at Bodil kan ikke noen ting til slutt så trodde det jeg det.Mistet helt selvtilitten.Men fikk den tilbake når jeg begynte på jobb i barnehage å fikk kjempe brae tilbakemellinger at du er kjempe flink.Koselig.Har vært koselig å kunne tatt en kaffe meg deg en gang du er på Futura bar å si i fra hvis du er hær en gang å du har lyst.Kjempe nydelige øredobbler og bilder.Ønsker deg en riktig fin helg.Masse klemmer fra Bodil.

Viola sa...

Huff da.. men godt å høre at du reiste deg opp igjen! :) Noen nydelige bilder er det iallefall og en vakker natur på det stedet! Dystre fjell som tegner de dystre minnene derfra.... Jeg likte rognebærbildet veldig godt! Friskt og høstlig! :)

Jeg tror jeg fant den linken som forårsaket virusvarsling.. Det var en link til en blogg.. den er nå slettet! Og jeg håper det ikke kommer opp flere advarsler..
Men får du en, så fortell! :)

Klem fra meg! :)

Karl Halvorsen sa...

Hei Toril, stakk innom deg før jeg skulle finne senga og horisontalen. Skulle visst ha ventet til i morgen med det. Men legger allikevel igjen en liten hilsen.

Skjønner godt at traumatiske virkninger kommer etter slikt. Det dukket opp noen sannhetens ord som min far brukte å ta frem i mellom. "Det finnes brudne kar i alle lande". Et tydelig bevis på det her, tror jeg. Og i tillegg enda et bevis om at mye skulle ha vært justert i forhold til papiret og praksis. Også her i lille (gode) Norge.

Jeg leste mye ut av dette innlegget ditt jeg Toril. Så mye at jeg i tillegg til det andre jeg har erfart fra deg av hjertets innhold, omsorg, og forståelse for andre - gjerne kunne ha møtt "behandleren med noen sannhetens ord.

Igjen ser vi at det ikke alltid er nok med stempelet "ekspert", for å få den riktige hjelpen når en trenger det. Det har vi nok erfart mange av oss, og vil helt sikkert møte det i mange, mange år fremover.

I morgen skal jeg igjen stikke innom for å lese det hele enda en gang, men først bærer det rett til soverommet, med en snorkende navnesøster på naboplassen. I senga, altså - ikke til naboen! :)

Jeg tar rett og slett ikke sjansen på å skrive noe mer nå, er så trett at jeg må forsøke å få litt søvn. Slik at tankene og ordene igjen kommer tilbake.

Ha ei fin helg og flotte dager fremover, Toril. God natt. :)

Lavina sa...

Kjære Torilpia...

Takk for at du deler din sterke historie.. Det var en skrekkopplevelse de lux.. Dessverre finnes det behandlere som ikke ser pasienten, de ser bare sin nesetipp.

Du har en stor og indre styrke, du sa fra.. Det står det respekt av.

Takk for din kommentar hos meg... Setter pris på din omtanke, og til herremannen over her som gir meg et spark bak. Fikk nå skrevet et innlegg i dag... hi,hi...

Ser at dette innlegget er skrevet forrige helg.. Da var jeg på Lisa Williams forestilling.. Bra...

Nydelige bilder du deler med oss... Ønsker deg en flott lørdagskveld.

Klem

Christel - Bakketun sa...

Hei Torill.
Nå er det lenge siden jeg har vært innom bloggen din.

Godt å lese at du setter ord på opplevelsen din på Tustna. Fytti rakkern! Men for meg så fremstår du som en sterk, klok og snill dame :)

Et tips til de store vinduene på stua di: Det finnes noen persienner som kan dras oppover. De festes i karmen nederst. Tror det er Kirsch som har de.

Ha en strålende uke!
Klem, Christel :)

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...