I'm searching, trying to understand, expanding and exploring. I will accept, learn and try to see life in new ways. I'm reinventing my life, reinventing myself, step by step.

2011/09/26

One of those days …

Det er en av DE dagene da tiden går så alt for fort. Det har vært mange av dem I det siste. Over èn uke har gått siden jeg la ut innlegg sist. Mange tanker og idèer til innlegg har det riktignok vært – bloggen er liksom med meg hele tiden.

DSC_0001

I dag har det vært begravelse I bygda her. En ung gutt som valgte å forlate verden så alt for tidlig. Ryktene går – selvfølgelig. Tankene mine spinner rundt det faktum at han har vært så fortvilet at det ble utveien og "redningen" for ham. Får klump I halsen bare ved å tenke på det. Jeg vet det finnes mange som har mistet barn og andre kjære ungdommer (og voksne) på denne måten. Det må være forferdelig å sitte igjen – ikke ha fått til å gjøre noe – ikke fått sagt farvel – ikke fått trøstet eller hjulpet.

DSC_0129

Det føles kanskje spesielt sårt når det er barn og ungdom – mennesker som knapt har begynt å leve livet. Som allerede har fått så mange utfordringer I en så ung alder, at de velger dette som utvei. Jeg begynner å tenke på om det finnes noen I min nærhet som trenger å bli sett – som trenger å bli anerkjent for den vedkommende er – som trenger å snakke med noen – som trenger … "noe"??? Jeg tenker på "han som spiller tøff" og er frekk så det holder – hvordan har han det egentlig?? Hva med henne som er så sliten hver morgen når jeg møter henne – men allikevel lyser opp og hilser tilbake når jeg sier "Hei"?? Hvor mye skal man "gi av seg selv" til fremmede uten å virke påtrengende og nysgjerrig?

DSC_0021

Det er lett å bare overse dem – la seg irritere over den høye musikken og den subbende holdningen. Svare med samme mynt når det ropes og smelles med dører. De er jo bare drittunger som ikke har skjønt at de ikke "ruler" verden … ikke en brøkdel engang ..

Men fy .. som det gnager I samvittigheten da .. og de er jo mennesker som deg og meg!

Dagene går jo – uansett .. man gjør det man MÅ .. prøver å få tid til det man har lyst til å gjøre .. fyller tiden og livene med gjøremål og ting slik at livet føles meningsfylt og verdt å leve. Man skaper verdier for seg selv og familien – håper man I alle fall.

Men allikevel faller noen utenfor …

14082011270

Jeg må tenke litt mer på dette – føle mer på det ..

I mellomtiden håper jeg at de som stod denne gutten nær – finner trøst på en eller annen måte – og I det at han var et vakkert menneske!!

♥♥♥

11 kommentarer:

sylvia sa...

huff Toril,så sørgelig, å vet du, det samme skjedde her på fredag, en 11 år gutt hengte seg på skolen ,det er så grusomt,hva det gjalt er ikke uttalt, men som du sier det ermange spekulasjoner, ser i nærmiljøet at alle de unge trenger noen å snakke med nå, en blir så satt ut, så sant det du sier, å vet du ,jeg grubler å på det samme om dagen, noe må kunne gjøres.
ønsker deg en fin dag vennen,
klem fra sylvia

Eva sa...

Heia Toril..

Det er for grusomt. Vi må ikke glemme at de er mennesker de også. Det er viktig å snakke med barn og unge. Jeg hadde en ungdomskjæreste som valgte å ta sitt liv. Mange ganger vet man ikke hvorfor, og men det er alltid en grunn..

Noen sliter psykisk, noen blir mobbet til det ytterste, noen blir ikke sett eller hørt. Det er mange tragiske skjebner. Bare overse ryktene for nå er det den berømmelige fjæra som er blitt til ti høns..

Ha en fin uke..

Torill sa...

Huff så trist. Ja, det er mange triste skjebner og jeg tenker også at hvis det bare er noe jeg kan gjøre for å hjelpe så hadde jeg gjort det. :) Jeg hadde en venn fra ungdommen som tok sitt liv noen få måneder etter jeg flyttet fra byen. Jeg fikk sjokk og forsto ingenting. Han var alltid så smilende og blid, men jeg skjønner nå at det var en maske. Han hadde det vanskelig hjemme...visstnok foreldre som ikke brydde seg. Jeg tror det er mange som ikke blir sett og det er trist. Ønsker deg en god uke! :)

Anonym sa...

Helt grusomt er det !
Og spekulasjoner vil det alltid være.
Jeg tror det beste vi kan gjøre for de pårørende er å ikke være med på ryktspredning i alle fall.
Og så må vi bare være medmennesker.
Hva koster det egentlig å si "hei" og smile til noen du treffer på bussen , i butikken , ja hvor som helst.
Jeg har ofte tenkt på en familie som flytter til et nytt sted. Hvordan blir de mottatt osv....
Det er ofte lett å skylde på foreldrene når noe er galt, men det er nok mer sammensatt enn som så.
Fryktelig trist er det uansett at et menneske ikke ser noe lys.
Klem fra Ingunn

Synnøve sa...

Du er så flink til og ordlegge deg, Toril:-)
Koster så lite og se en i øynene og gi et lite smil til de en møter.

Er enig med hun som skriver at en skal ikke være med på ryktespredning.
Familien har det sikkert vondt nok fra før. Å hva vet vi om hvordan andre familier har det innenfor husets vegger, tenker jeg.
Klem Synnøve

Mariann Louise sa...

Så grusomt når de unge i starten på livet velger denne utveien! Her i bygda gikk det en bølge ifjor hvor mange unge gutter valgte å avslutte livet, og den ene etter den andre familien ble rammet av stor sorg.

Eller ser jeg vi nesten har to "sjeler og en tanke" på innleggene våre idag, nesten ganske utrolig!
Er så fint om noen som bare ganske enkelt bryr seg OM, ikke alltid de store gester som skal til, bare være et medmenneske. Dette er tydeligvis utrolig vanskelig nå til dags, alle er visst redde for den vanlige, og dagligdagse praten over kaffe/tekoppen som man hadde bare for noen år siden.

Nydelige bilder, og et sterkt innlegg!
God klem til deg:)

Kristine sa...

Veldig trist å lese om denne gutten, Torilpia. Og det er et viktig tema du tar opp. Hvis flere tenker som deg, tror jeg muligheten for å se hverandre litt mer er stor - og kanskje er det akkurat det som skal til for at noen tør å be om hjelp - istedet for å ta sitt eget liv.

UllaJohanna sa...

Har tänkt mycket på detta att många är så snabba att döma utan att veta varför... Och att det är fruktansvärt jobbigt att bli utsatt för förtal och skvaller när man vet att man gör så gott man kan i den situationen man är.. Funderar mer på detta sedan jag träffade L, som har massor med negativa erfarenheter i bagaget och blir dömd utifrån detta hela tiden. Men ingen ger sig tid att se människan bakom eller försöka förstå varför han gör som han gör... Visst frestar det på att vara den där "förstående uppmuntrande stöttande" människan, men i längden tror jag det är värt varenda sekund!

Tack för ett läsvärt och tänkvärt inlägg igen!!! Din blogg är verkligen värd allt beröm!!!

Kramenom!!!

Anne sa...

ÅÅÅ vennen... han gikk i klassen til sønnen min. Verden er grusom, og ekstra grusom for enkelte desverre.
De hadde vel ikke helt rukket å bli kjent da, kun uker sammen, men ja, en hel klasse ble jo satt ut.

Må være alle foreldres mareritt dette, alle følelsene i etterkant, og ja jeg vet hva jeg snakker om for hadde en nær kollega som hadde en sønn som også valgte å avslutte selv i en alder av 17.
Foreldrene var helt uvitende, underlig kanskje, men endel unge er jo så inneslutta og flink til å skjule.


Men flink til å sette ord på ting, ja det er jammen du Toril, og jeg liker så å lese dine betraktninger om livet :-)

Varm klem din vei :-)

h.espe sa...

Så utrolig leit å lese!! Ja, det finnes så alt for mange triste menneske skjebner - mye vi ikke vet og forstår! Kjære du er et godt medmenneske, og de som møter deg på sin vei skal føle seg beriket!!

Nyt kvelden videre ♥

Klem fra Hildegunn

Lunalei ;-) sa...

Åh, dette var trist å lese. Det er nok mye vi ikke skjønner. Om bare flere kunne tenke slik som deg - gode du. Jeg tror du er et veldig godt medmenneske.
Go'klem fra Hagealven

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...