.. eller??
Først vil jeg takke for gode råd ifht mitt forrige innlegg.
♥♥♥
Så vil jeg på min litt klønete måte – be om unnskyldning. For jo – det er ytringsfrihet her i landet – og jo – blogger som skriver om annet enn interiør, rosa sukkerspinn-liv – og alt det positive som skjer dem – kan også være bra blogger. Men innimellom kan det komme et og annet innlegg som glipper litt. Som skiller seg ut fra de andre. Og på samme måte som det er ytringsfrihet for èn person – så er det vel det for de som reagerer også. Jeg har brukt flere dager på å prosessere dette i hodet mitt. Tenkt på hvordan jeg skal nærme meg emnet uten å gi inntrykk av at jeg ikke liker vedkommende. For det gjør jeg jo. Jeg liker bare ikke alt det som ble skrevet i det innlegget. Har fulgt bloggeren lenge og jeg har vært enig i mangt og meget. Men det som skjedde her – er nesten som om en av ungene plutselig skulle komme hjem å si at hun var lesbisk – uten å ha gitt noe uttrykk for det i forkant. Man blir litt sjokkert og det må fordøyes.
Så det jeg ber om unnskyldning for – er at jeg ikke klarte å svelge at vedkommende hadde disse meningene og følelsene – at jeg ikke lot personen være som han/hun er. For du har rett til å mene det du vil – du har rett til å føle som du gjør. Man trenger ikke være enig i alt og med alle. Men respektere at man er forskjellig – at man er enkeltstående individer som skal leve sammen.
Noen av oss er flinkere til å gi f… i hva andre mener – jeg derimot bryr meg nok for mye om hvordan verden opplever meg. Det kan føre til mange episoder hvor jeg grubler over ting jeg har gjort og sagt. Dårlig samvittighet. Jeg sliter med å tilgi meg selv når jeg tramper over streken. Selv når det er på sin plass.
Så i likhet med at jeg må la andre være seg selv – må jeg også la meg – være meg selv. Med mine feil og mangler. Jeg er langt fra perfekt – lever et langt fra perfekt liv – men det er meg og mitt.
Man kan godt klare seg alene – men det er godt å ha noen å holde i hånda innimellom – om det så er en av prinsessene mine (for meg er de de skjønneste prinsesser – selv uten rosa tyllkjoler og tiaraer) – Mamma – Pappa – eller den spesielle kjære personen man velger å dele livet med. Det er godt å dele tanker og følelser med andre. Men smerten man føler når man blir sviktet, mistrodd og/eller ikke akseptert – den kan være ødeleggende for alltid.
Som et memo til meg selv;
Akseptèr andre som de er!
Ikke misbruk tilliten som blir vist meg!
Ikke kaste bort vennskap på bakgrunn av at de er annerledes enn meg selv!
Men;
Sett grenser!
♥♥♥
Mulig dette ble bare rot – men det er i alle fall “ekte” rot :o)
Her er varmegrader i dag .. nesten “syden” jo .. Minner meg på at det å være på Lanzarote – var som å leve i en boble på siden av resten av verden – den gikk videre uten at jeg tok del i alt det vonde man blir pådyttet via media. Og det var faktisk ganske herlig. Man kan nesten si at det ble som i overskriften – å overse det var en velsignelse ..
Ha en fin-fin mandag – stor klem til alle som vil ha :o)
♥
2 kommentarer:
hei Toril:-)
Jeg leste forrige innlegget ditt,skulle tenke litt før jeg svarte. Å glemte deg. Fy meg:-)
Jeg synes ikke det er rett at du skal få kritik for at du reagerer på et sånt innlegg.
Det høres sikkert ut som at jeg ikke bryr meg om mine medmennesker,men jeg gjør det:-) Men når jeg skal slappe av, få energi, påfyll av kreativitet, eller som av bloggen din.
Du får meg til og tenke meg om, før jeg svarer:-) Så vil jeg lese blogger som gir meg noe.
Jeg har så mye som ikke er bra i livet mitt, at jeg gidder ikke og bruke tid på og lese om vonde hofter, oppgulp, osv. Det er akkurat det samme som at jeg leser ALDRI sportsidene i avisene heller. For sport bryr jeg meg ikke om.
Men jeg har kommet over noen blogger tilfeldigvis, som jeg rett og slett har blitt skremt av. Den ene var en interiørblogg, som skrev veldig personlig om depresjon og sine tanker, på en sånn måte at jeg ble redd om hun hadde tenkt og ta livet sitt. Å så tenkte jeg at hun har kanskje skullet vært skjermet for seg selv. For hun la ut bilder av seg selv også. Å jeg tenker at det er ikke alt en mener eller passer seg offentlig når en er syk. Verken for den som er syk eller familien rundt.
Å så var det ei som skrev om samlivet sitt, og hun skrev veldig personlig og skrev bla at hun skulle forlate mannen, men han visste det ikke ennå..det er da en lurer på om en skal le eller gråte. Her legger hun ut det på nettet,men sier det ikke til han det gjelder!!!!
Misforstå meg rett, alle kan skrive hva de vil, men om alt er like lurt og blottlegge,det kan en lurer på:-))
Ha en fin mandag:-)
Synnøve
Enig med Synnøve over her, at det er ikke rett at DU skal få kritikk for dette.
Alle må selvsagt få skrive om hva de vil på sin egen blogg, men enkelte lar det gå laangt over streken.
Selv har jeg fulgt en blogg i lengre tid, som desverre høyner seg selv hele tiden med å kritisere andre bloggere for det de evn. gjør.
Vet enda ikke hvorfor jeg gidder å lese den, for vedkommende provoserer og elsker tydeligvis å gjøre netopp det. Dette er hennes måte å skaffe seg oppmerksomhet på og det er selvsagt meget ille og sykelig.
For sitt eget beste bør vel ikke slike mennesker legge ut i hytt og pine, da tenker jeg på at vedkommende bruker bilde og navn.
Det som forbauser meg ar at dette trekker et utall av lesere...forstå det den som kan.
Selv prøver jeg at ikke bloggen skal bli for personlig, men hender selvsagt det kan komme "dagens sutring"
men det får så være:))
Å skrive menings innlegg, nei det tør jeg ikke å tenke tanken på å skulle gjøre mere. Det ble nok for min del i sommer, etter et par sånne innlegg på bloggen. Flere slettet meg, fikk masse stygge ,onde kommentarer... og satt selv igjen som den store synderen:)Så får si at dette med bloggingen har gitt meg div.erfaringer.
Så forsøker heretter å holde meg til kun interiør, og ikke la det skli for mye ut:)
dette var i korte trekk min meneing
Ha ei fortsatt fin uke
klem sissel
Legg inn en kommentar